Når riktige tall brukes feil

"162 000 flere i jobb siden 2021! Det viser nye tall fra SSB. Flere i jobb betyr trygghet for folk, vekst for næringslivet og inntekter til fellesskapet. 8 av 10 nye jobber har kommet i privat sektor – veksten er størst der", skriver Støre på sin Facebook-profil.

Påstanden gjentas av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i et VG-intervju, som svar på kritikk fra Erna Solberg om at sysselsettingsandelen har gått ned siden 2022. Solberg hevdet at tallene viser at regjeringens politikk ikke virker.

SSB har ikke publisert en egen sak som konkluderer med «162 000 flere i jobb» siden 2021, men tallet lar seg gjenskape fra AKU tabell 13760 ved å sammenligne april 2021 med april 2025 (se tabell under).

Pandemieffekten

April 2021 var et unntaksnivå: deler av økonomien var fortsatt nedstengt, og sysselsettingen var kunstig lav. Da samfunnet gjenåpnet 25. september 2021, kom et løft i jobbene – uavhengig av hvilken regjering som satt. Når Arbeiderpartiet måler «162 000 flere i jobb» fra april 2021 til våren 2025 (AKU, tabell 13760), fanger tallet opp denne gjenåpningsbølgen. Det gir et skjevt bilde og kamuflerer utviklingen i Støres egen periode.

Da Solberg leverte stafettpinnen til Støre, var utviklingen allerede snudd av gjenåpningen. Ved årsskiftet 2021/22 lå sysselsettingsandelen rundt 70 %, altså høyere enn våren 2025 (om lag 69,4 %).

Støre vs. Støre

Støre-regjeringen tiltrådte 14. oktober 2021, og statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt 21. desember. Det er mer rettferdig å måle fra april 2022 til april 2025 – samme måned Støre og Brenna viser til og er et tidspunkt der Støre-regjeringens tiltak burde ha begynt å virke.

Da er økningen 37 000 sysselsatte, samtidig som sysselsettingsandelen faller fra 70,6 % til 69,4 %. Årsaken er befolkningsvekst: «+37 000» høres mye ut i rene tall, men målt mot hvor mange vi er blitt, tilsvarer det i praksis et underskudd på rundt 50 000 bare for å holde 2022-andelen uendret. Arbeidsledighetsraten økte fra 3,2 % til 4,5 % i perioden. Ikke akkurat noe å juble for.

Se også vedlagte oversikt som viser utviklingen i årets første måneder i 2022 vs. 2025 (juni 2025 er ikke publisert).

Jobbvekst i privat sektor

Støre og Brenna viser til at «80 prosent av veksten kom i privat sektor». Det stemmer – men dette er A-ordningen, som teller arbeidsforhold (jobber), ikke personer som jobber slik man gjør i AKU-tabellen.

Fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal 2025 ble det registrert om lag 29 000 flere jobber, hvorav omtrent 79–80 prosent i privat sektor. Det sier noe om hvor veksten kom, ikke hvor mange flere mennesker som er i arbeid. Én person kan ha flere jobber, flere stillinger er små eller delt opp, og statistikken inkluderer også ikke-bosatte arbeidstakere. Derfor er "flere jobber i privat sektor" et struktur- og etterspørselsfunn, ikke bevis på at flere personer er i jobb.

Riktig tolkning er at privat sektor har opprettet flest stillinger det siste året – ikke at Norge nødvendigvis har fått tilsvarende flere personer i jobb.

Tall kan være korrekte og likevel villede; derfor må vi alltid spørre om andel, kilde og periode – ikke bare antall.

Ordliste

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) – personer. Teller bosatte personer som jobbet minst én time i referanseuka eller var midlertidig fraværende. Én person telles én gang (inkluderer både lønnstakere og selvstendige).

A-ordningen – jobber. Registerstatistikk over arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (personer). Én person kan ha flere jobber. Omfatter ikke-bosatte som jobber i Norge. (Gjelder lønnstakere; selvstendige uten lønn inngår ikke.)

Sysselsatte – personer i jobb (AKU). Én person = ett treff.

Sysselsettingsandelen – sysselsatte / befolkning i valgt aldersgruppe (typisk 15–74 eller 20–64).

Ikke-bosatte – ikke registrert bosatt i Norge. Telles ikke i AKU, men inngår i A-ordningen.

Arbeidsstyrke (AKU) – sysselsatte + arbeidsledige. Brukes til å måle yrkesdeltakelse (arbeidsstyrkerate).

Arbeidsledige (AKU) – uten jobb, aktivt søkt og kan starte innen 2 uker (ILO-definisjon).

Lønnstakere (A-ordningen) – personer med minst ett registrert arbeidsforhold. (Skiller personer fra «jobber».)

Sesongjustert / 3-mnd glidende snitt – statistikk som er renset for sesong og glattet. Da kan identiteten «arbeidsstyrke = sysselsatte + ledige» avvike litt i de glatte seriene.

Aldersgruppe – 15–74 år